KTHEHET NE JEHONE
Mikut, poetit Shaban Cakolli
Tani e mesova fjalen tende te fundit:
-„Limano,do mjeshter po punojn
Ne gjoksin tim“.
Nuk i besoje lajmit...
As vdekjes
As varrit ne Krileven e zemres.
As nuk e neneshkruaj ikjen
Ndarjen, harrimin, Aiii.
Ne skenen e Teatrit
Atje,
te livadhet e luleve
Premiera shfaqet
me do rekuizita te thyera.
Nje ze ne eter
U be pake heshtje
Pak ushtime
Pak lot,
ne qepallen e henes mbi keneta.
Ne udhen neper shkretetira
Kur erarat na i fiknin kandilat
Kerkonim drite te re
Per planitin qe digjej.
Shaban Cakolli
Mos u vono shume
Ta falim vetem nje sy gjume
Dhe eja me penden e pa shterrur,
me lahuten e gedhendur me qershin e rrezes
eja
me vargun per Ylberin
qe ti lidhi trojet Ilire
si nje buqet me Mimoza te kuqe.
Mergimeve
Nuk e dim, a jemi te gjalle
A te vdekur
A jemi buze varrit
A ne tryezen ku e kafshoim pelimin
Qe na e vret
kalendarin e buzeqeshjeve
Te djegura.
Miku im
Vetem Ikjen Nuk e Neneshkruaj.