Me hijen e ecjes tende dhe qetesise se gjurmeve nuk le drite per nje fjale qe neser te ta beja ngushellim une ty edhe pa te pare, dhe ty pikellim palos qerpike ne qerpike çdo meri te tijen qe nje dite ti thote vetes sa pa fat qe kisha lind, nuk jam zane qe te mbroj ne mekatet e tua sa here ti ben per te vuajt, ty lot i pandergjegjshem qe me vje pa pritese nje dite valo pa timin emer shko e puth nje buze qe sditi t'i flase nje zemre, do ec e vazhdoj shikimin drejt do e dergoj e as koken nga ty nuk do e leshoj se nuk jam dimer qe ti acar te me roberosh, do jete vape per heshtjen tende e do kesh malle per dhimbjen qe le se me nuk do te kete lule mbi divan.
Keine Kommentare:
Kommentar veröffentlichen